BORTE VEKK, MEN ALDRI GLEMT (RIP)

Borte vekk, men aldri glemt. Hvil i fred ♥

Jeg kan snakke for meg og alle andre i familien min. Det er ikke lenge til vi er i Desember måneden. Jeg kjenner jeg får frysninger gjennom hele kroppen, her jeg sitter og skriver. En blanding følelse med trishet, angst og håpløshet. Ingenting jeg/vi kan gjøre med det, når noen er borte vekk for “godt”. Noen tror man blir født på nytt, noen tror noe annet..

En ting er sikkert, man må aldri glemme å leve videre. Vi er flinke til å støtte hverandre oppi alt dette. Det var i Desember måneden det skjedde, da vi alle fikk sjokk beskjeden. Han har tatt livet sitt. Kanskje drøyt og vondt for noen, at jeg nevner ordet selvmord. Mange som har mistet sin kjære av selvmord. For meg er det selv vondt å skrive dette ordet selv. Men bedre å snakke høyt om selvmord og mentall illness, enn å la vær! Flere tusen her ute som sliter i skjult. For hver dag som går, lærer jeg å akseptere at vi er en familie medlem mindre. Det betyr ikke at jeg har klart å komme over sorgen, for det har jeg ikke. Dette året blir det ikke ordentlig julaften for oss, det blir en mindre stol rundt jule bordt. Ja vi feirer jul, vi har alltid gjort det, og vi kommer alltid til å gjøre det. Men, ingen av oss har lyst til å ha, en skikkelig jule feiring dette året. Det blir på en måte aldri den samme, en rar og deprimerende følelse når dagen kommer. Det er vel helt forståelig. Ta vare på hverandre, man vet aldri hva morgen dagen bringer.

 

 

Snapchat/Instagram @nicoletouch

2 kommentarer

Siste innlegg