DETTE LIVET VARER IKKE EVIG

00

Klokka tikker og jeg klarer ikke å sove. Den ustabile søvnen min, gjør at jeg ikke vet klokka jeg klarer å legge meg.  Det er muse stille her jeg ligger. Jeg kan høre klokken tikker i vei og hodet mitt dunker. Det gjør vondt i hodet. Jeg vil at tiden skal gå fort, så jeg blir fort gammel. Hjernen min er full av tanker. Jeg har på en måte “akseptert” at dere ikke er her lenger med meg. Sorgen er ikke borte enda, men dere er borte fra dette verden nå. Hva kan jeg gjøre for å få dere tilbake? Ingenting. Det jeg må gjøre nå, er å sorge sammen med alle de andre. Vi må stå sterke sammen og være der for hverandre. Det tror jeg er veldig viktig. Ikke la noen gråte i skjult. Jeg prøver å tenke på at vi alle mennesker har et liv etter døden. Jeg tror på alt mellom himmel og jord. Jeg tror på spøkelser, det er sikkert. Jeg håper og tror, vi alle skal gjenforenes en dag i himmelen. Det gjør at jeg får litt ro inni meg. Jeg glemmer ikke de dagene jeg var lei meg. Dere var alltid der for meg og da mener jeg alltid. Dere ble aldri lei av å høre på meg. Av og til så følte jeg meg mye til byrde. Jeg ville ikke smitte over det negative energiet videre til dere. Det var kanskje derfor jeg holdt alt for meg selv. Når jeg var trist, så var det bare å “snakke med seg selv”. Mine engler. Dette er noe jeg aldri kommer til å glemme. Når jeg var lei meg og sa ifra til dere at jeg ikke har det så bra idag. Så var dere livredd for at jeg skulle ta mitt eget liv. “Du må ikke tenke tanken på å ta livet ditt”. Det ble gjentatt ofte fra deres munn ♥

Dere fikk meg alltid opp i glad i humør igjen. Det jeg var så glad med dere. Var at jeg kunne fortelle alt om mine problemer. Uten at et enneste person fikk vite det. Dere brydde dere så mye om alle andre, en seg selv! Tårene mine feller for dere. Det stopper ikke å renne fra øynene mine. Jeg glemmer ikke det dere sa det “du må ikke tenke tanken på å ta ditt eget liv”. men dere kom til himmelen før meg 🙁 Jeg håper dere har det bra og hviler i fred. Alle sammen, sier man har det bedre i himmelen. Men er det egentlig sant? Det vet man ikke før man kommer der oppe. Utallige mange spørsmåler surrer rundt hodet mitt. Hvor er dere egentlig etter døden? Jeg håper dere har det godt. Dere var alvorlige deprimerte, men ingen kunne se at dere sleit. Jeg kjente dere så godt! Dere ville aldri være til byrde for mange, så dere holdt ALT for dere selv. Dere skjulte depresjonen med en latter og en fin smil rundt munnen. Den farlige usynlige sykdommem som gjorde livet deres vanskeligere. Dere kjempet mot stemmen i hodet, som sa du må ta livet ditt hver dag! Stemmen i hodet som til slutt drepte dere.   →

→    – Depresjon/Depression

 

Det er depresjon det. Når du hører stemmen i hodet som sier du må dø, konstant tenker du på døden. Jeg tenker mye på dere. Jeg kan ikke høre stemmen deres eller gi dere en siste klem. I en time kan jeg være glad, plutselig endrer humøret mitt til å være trist. Så blir jeg gretten, etter det blir jeg så sinna. Etter noen en halvtime blir jeg normal igjen. Humøret mitt forandrer seg minutter som går. Sånn går det når man sorger. Den dagen idag sitter jeg med utallige spørsmåler. Som jeg lurer på, men det kommer jeg aldri til å få svar på. Tankene mine går til dere som sliter med noe usynlig. Alt fra depreson til lungebetennelse.. også videre. Ta vare på hverandre.

Siste innlegg