hits

DETTE LIVET VARER IKKE EVIG

00

Klokka tikker og jeg klarer ikke sove. Den ustabile svnen min, gjr at jeg ikke vet klokka jeg klarer legge meg.  Det er muse stille her jeg ligger. Jeg kan hre klokken tikker i vei og hodet mitt dunker. Det gjr vondt i hodet. Jeg vil at tiden skal g fort, s jeg blir fort gammel. Hjernen min er full av tanker. Jeg har p en mte "akseptert" at dere ikke er her lenger med meg. Sorgen er ikke borte enda, men dere er borte fra dette verden n. Hva kan jeg gjre for f dere tilbake? Ingenting. Det jeg m gjre n, er sorge sammen med alle de andre. Vi m st sterke sammen og vre der for hverandre. Det tror jeg er veldig viktig. Ikke la noen grte i skjult. Jeg prver tenke p at vi alle mennesker har et liv etter dden. Jeg tror p alt mellom himmel og jord. Jeg tror p spkelser, det er sikkert. Jeg hper og tror, vi alle skal gjenforenes en dag i himmelen. Det gjr at jeg fr litt ro inni meg. Jeg glemmer ikke de dagene jeg var lei meg. Dere var alltid der for meg og da mener jeg alltid. Dere ble aldri lei av hre p meg. Av og til s flte jeg meg mye til byrde. Jeg ville ikke smitte over det negative energiet videre til dere. Det var kanskje derfor jeg holdt alt for meg selv. Nr jeg var trist, s var det bare "snakke med seg selv". Mine engler. Dette er noe jeg aldri kommer til glemme. Nr jeg var lei meg og sa ifra til dere at jeg ikke har det s bra idag. S var dere livredd for at jeg skulle ta mitt eget liv. "Du m ikke tenke tanken p ta livet ditt". Det ble gjentatt ofte fra deres munn ♥

Dere fikk meg alltid opp i glad i humr igjen. Det jeg var s glad med dere. Var at jeg kunne fortelle alt om mine problemer. Uten at et enneste person fikk vite det. Dere brydde dere s mye om alle andre, en seg selv! Trene mine feller for dere. Det stopper ikke renne fra ynene mine. Jeg glemmer ikke det dere sa det "du m ikke tenke tanken p ta ditt eget liv". men dere kom til himmelen fr meg :( Jeg hper dere har det bra og hviler i fred. Alle sammen, sier man har det bedre i himmelen. Men er det egentlig sant? Det vet man ikke fr man kommer der oppe. Utallige mange sprsmler surrer rundt hodet mitt. Hvor er dere egentlig etter dden? Jeg hper dere har det godt. Dere var alvorlige deprimerte, men ingen kunne se at dere sleit. Jeg kjente dere s godt! Dere ville aldri vre til byrde for mange, s dere holdt ALT for dere selv. Dere skjulte depresjonen med en latter og en fin smil rundt munnen. Den farlige usynlige sykdommem som gjorde livet deres vanskeligere. Dere kjempet mot stemmen i hodet, som sa du m ta livet ditt hver dag! Stemmen i hodet som til slutt drepte dere.   →

→    - Depresjon/Depression

 

Det er depresjon det. Nr du hrer stemmen i hodet som sier du m d, konstant tenker du p dden. Jeg tenker mye p dere. Jeg kan ikke hre stemmen deres eller gi dere en siste klem. I en time kan jeg vre glad, plutselig endrer humret mitt til vre trist. S blir jeg gretten, etter det blir jeg s sinna. Etter noen en halvtime blir jeg normal igjen. Humret mitt forandrer seg minutter som gr. Snn gr det nr man sorger. Den dagen idag sitter jeg med utallige sprsmler. Som jeg lurer p, men det kommer jeg aldri til f svar p. Tankene mine gr til dere som sliter med noe usynlig. Alt fra depreson til lungebetennelse.. ogs videre. Ta vare p hverandre.

4 kommentarer

<3

Sarah Nazeem: <3 sender klemmer til deg.

Skriv en ny kommentar