Jeg måtte aldri prøve å løpe bort. Jeg smilte alltid. Jeg ville ikke drepe meg selv.

Jeg måtte aldri prøve å løpe bort. Jeg smilte alltid. Jeg ville ikke drepe meg selv.

Det gjør vondt for meg å se på små barn. De har ikke aning hvor vanskelig denne verden kommer til å være for dem. Da jeg var fem, trodde jeg at ingen kunne skade meg. Jeg trodde jeg var uovervinnelig. Jeg var vel, jeg var vakker. Jeg var venner med alle sammen som sa hei til meg. Alle var hyggelige. Klær gjorde ikke noe. Jeg ville gå og sove tårefri. Jeg måtte aldri prøve å løpe bort. Jeg smilte alltid. Jeg ville ikke drepe meg selv. Små barn vet ikke hva en rolle figur de er i for. Livet er hardt. Verden er forferdelig, slem, dømmende sted. Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor jeg var ikke så redd av all faren som er ute i verden. Folk tvang oss til å være. Forteller oss historier, om ting som skjedde i verden, gjør oss redd. Jeg skulle ønske jeg var fortsatt den bekymringsløse, lykkelige, hyggelige, smilende, morsomme lille jenta pleide jeg å være. Jeg savner å leke i regn. Jeg savner å være utenfor hvert sekund av dagen. Jeg savner å ikke bryr meg om hva folk sier

Når du vokser opp, endrer prioriteringene dine, ute livet blir byttet om til inne livet, sirkelen din blir mindre og spill, drama og fester hver helg er bare ikke underholdende lenger. Du kommer til et punkt hvor det er kvalitet over kvantitet, som din karriere, dine relasjoner, ditt hjem, din familie og deg. Du vil ha kvalitet nå. Noe som er ditt, noe ekte, noe du kan vokse. Noe du er stolt av. Når du vokser opp, vil du ha en fremtid, ikke bare en for nå. Når du vokser opp, endrer  ting seg,endrer du.... og du begynner å like det på den måten :)

 

- Nicole Touch

 

Én kommentar

Torunn

14.06.2017 kl.00:21

Tøft...

Ha en god natt :)

Skriv en ny kommentar

hits