I garderoben passer de andre på å henge jakkene sine bort fra din, slik at din blir hengende for seg selv.

Tenk deg at du kommer på jobb om morgenen. I garderoben passer de andre på å henge jakkene sine bort fra din, slik at din blir hengende for seg selv. Ingen sier hei. Ingen ser på deg. Hvis du sier hei, er det ingen som svarer. Ved kaffemaskinen står noen å snakker og ler, temaet er fest på fredag, den du ikke var invitert med på, men som du forsto var i gang da du sjekket Instagram fredag kveld.I lunsjen sitter mange sammen, og når du nærmer deg, sier en at plassen er holdt av. Du må sette deg ved et annet bord, alene.

Hvordan føles det? Hvor lenge hadde du holdt ut? En dag? To? Kanskje en uke? Til du hadde vært der så lenge at du kunne gå til legen og sykmelde deg?

Bare her i Norge har 40.000 barn det slik hver eneste dag. 40.000 små mennesker som går hjemmefra med sekken på ryggen og et håp om at kanskje denne dagen vil bli bedre, som håper å komme seg helskinnet hjem igjen, og som vet at de må gjennom det samme i morgen. Og dagen etter. Og dagen etter der.
Jeg håper alle foreldre vet hvordan barna sine oppfører seg utenfor hjemmet. Er ditt barn et barn som erter andre ? Som mobber, lager drama eller utestenger og overser andre ?
Vi som har barn må lære dem og se verdier i ALLE typer mennesker. Lære hva empati og hva utestenging og mobbing kan gjøre med et barn. Hva om dit barn var den som ikke ser en utvei. Som ikke har lys i livet sitt . Det er ikke den som blir utestengt eller den som utestenger som er skyld i det. Det er oss foreldre som ikke har oppdradd barna våre rett.

 

Denne har jeg kopiert fra en venn på Facebook.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits